fredag 22. oktober 2010

Oppsumering av foredrag til professor Torstein Jørgensen 22.10

Referat av foredrag til professor Torstein Jørgensen.

Middelalderen

Dette fortalte Torstein Jørgensen i foredraget:

I Europa vil de si at middelalderen er fra år 500 e.kr til 1500, i Norge viser ikke kildene til middelalderen før fra år 1000 da kristendommen markerer seg i Norge. Middelalderen hadde noe særtrekk som viser sterkt hva som foregikk i middelalderen. Handel, røvertokter og emigrasjon, og blant annet kontrasten mellom de to religionene, norrøn mytologi og kristendommen. Under vikingtiden begynte ekspansjonene ut i Europa, selv kan vi tenke oss at dette var starten på utflukt i Skandinavia. Det viser seg i dag at det er funnet romerske gjenstander i oppgravde gravhauer som er fra før Vikingtiden tok til. Jørgensen forteller at dette kan ha årsak i at det har vert nordiske leie soldater. Dette vise igjen til at ekspansjoner har skjedd tidligere og at noe av kunnskapen til vikingene startet da. Men det som er markert for starten på Vikingtiden var angrepet på klosterøya Lindisfarne i 793. Vikingene dro på tokter fordi de var nysgjerrige, trengte mer resurser og kanskje pågrunn av den norrøne troen de hadde. Selv til mye handel og plyndring, bosatte også noen seg. De dannet små vikingsamfunn blant annet i Dublin og på øya Man i England. Vikingene levde etter den norrøne troen, der bildet av seg selv skulle være som guden. Den store guden Odin var den mektigste og viseste guden og noe av det han fremstod som var krigsgud og guden over høvdingene. Kanskje noe av det som gjorde en viking til en viking. Mellom 800 og 1000 tallet var det et grenseland mellom de to trosretningene, kristendommen og norrøn mytologi. Denne kristne troen hadde lenge vert i Europa før den kom til Norge, og mye av grunnen til at kristendommen kom til Norge er en følge av Vikingtoktene.

Torstein Jørgensen fortalte også litt hvordan samfunnet var under middelalderen, dette fortalte han:

Det gjaldt å være på parti med kongene selv under den norrøne tro men også like mye under den kristne tro. Den åndelige verden var svært viktig for menneskene i middelalderen, selv under kristendommen. Da kristendommen kom ble det flere helligdager, Jørgensen sa at hver fjerde dag var det hellig dag og fredagen var fastedag. Dette likte ikke bøndene for da fikk de ikke jobbe. Så det viser seg at kristendommen også hadde noen åndelige bud. Det ble skrevet i en lovtekst at ”kongen skal være vår venn, vi skal være kongens venn og gud skal være venn med oss alle. Når kristendommen kom så fikk kvinnene litt mer å si i forbindelse med ekteskap. Kunne de ikke fullføre seksualakt, trengte du ikke å være i det ekteskapet. Dette var noe som Jørgensen nevnte om hvordan samfunnet var etter kristendommen kom.

Takk til Torstein Jørgensen for sitt foredrag om middelalderen.

tirsdag 5. oktober 2010

"Håvamål"

Strofe 6.

Av sin eigen klokskap
Kyte ingen,
Men ver håvar i hug
Når du gløgg og tagal
I gardane sviv,
Du kjem ikkje brått i beit

Ikkje gå rundt å skryt av deg sjølve over kor klok du er. Du er ikkje alltid like klok som du trur. Det kan hende at du går på ein vegg. Å væra overlegen er ikkje noko positiv, kanskje nokon gonger andre ikkje. Mange gonger trur du kanskje at du er klokare enn du er og din klokskap blir feil. Å skryte heile tida over at du er så klok synast andre menneske er kjedeleg. Folk blir lei av deg og den dagen du ikkje er klok vil du kjenne deg elendig. Det kan også hende at ein dag forventar dine vener og bekjente at du er klok og ønskjer at du kan hjelpa dei. Om du ikkje er klok da vil dei bli skuffa. Hold det for deg sjølve at du er klok. Ikkje går rundt å skryt. Det er mykje kjekkare når du kan overraska andre med din klokskap om du er det. 

"Håvamål" er eit lang dikt. Diktet har 164 stofar ofte kalla visdomsdikt. Det handlar om korleis ein skal greie seg gjennom eit krunglete og farefylt liv frå Odin.