"Haugtussa"

- Av Arne Garborg 1895

Teaterbesøk 31. Januar - 2011

Oppsettinga på Rogaland teater var merkeleg, sjølve stykke vart kreativt laga, men på ein absurd måte. Dei brukte musikk og dans til å utrykke seg på, og sjølve stykket blei presenter i form av song frå Arne Garborg sine dikt. Ein kan seie at teaterstykket var ein diktsyklus.  Utan noko forarbeid ville ein ikkje kunna forstå symbola eller handlinga i ”Haugtussa”. Eg kunne heller ikkje gjenkjenne meg i dette stykket fordi det var ganske fremmande. Det er tydeleg at det er i ein anna tidsperiode og ein ser korleis ei bygd opplev eit menneske som er annleis og ikkje passar inn.

I dag er me vande med ulike typar menneskjer som har ulike eigenskapar, og synast ikkje det er så fremmande. Og me veit at me kan bestemma vår eigen identitet, me kan gå vår eigen veg og me kan velje det meste. Å finne vår eigen identitet i dag er like vanskeleg som det ein gang var. Men i dag er me omringa av utroleg mange sub kulturar med forskjellige identitetar og det har blitt meir respektert å være annleis.

Fordypningsoppgave: VALG AV BOK

Jeg har valgt boken "Sammen er vi en og en" av Sverre Henmo. Denne boken ble ikke presentert av Cathrine Krûger, men er alikevel en samtidsroman. Jeg syntes utseende på boken såg spennende ut og ga meg et intrykk om hva boken handlet om. Boken passer godt til min målgruppe, kategorien er kjærlighet og ungdom. Jeg tror ikke at jeg får problemer med å jobbe med boken, fordi jeg er ungdom selv.

Henrik Wergeland

Romantikkens Wergeland

Henrik Wergeland er norsk kjent forfatter fra en periode som kalles Romantikken. Wergeland ble født 17. juni 1808 i Kristiansand og blir omtalt som Nordens største dikter. Selv til at Wergeland bare ble 37 år gammel skrev han seks store dikt samlinger, blant annet "Julaften". "Julaften" handler om forholdet mellom jødene og de kristne. Alle jøder med mosaisk tro hadde forbud om å komme inn i Norge. De ble sett på de som drepte Jesus og ble ofte kalt for grådige.

Wergeland var nok så kjent for å reise saker i sitt verk, ta opp saker som han var uenig i. I diktet "juleaften" får Wergeland frem hvordan jødene blir sett på av kristne nordmenn. Diktet gir oss en klump i halsen, da de kristne oppdager hvor urett det er å undertrykke en jøde. Og diktet forteller at "likene" er de samme. Hvorfor Wergeland valgte å reise denne saken, var fordi han mente dette var feil etter hva de skulle leve etter, frihet, fornuft og fremsteg. Det var disse ordene som opplysningsfilosofene mente var måten å leve på, etter at de fant ut at jorda ikke var i sentrum lenger. Man kan si at Henrik Wergeland er en følger av dette og vil videreføre friheten, fornuften. I diktet "julaften" prøver Wergeland å få frem hva som er fornuftig og rett.

Diktet "julaften" er et aktuelt dikt, det handler om undertrykkelse og utestenging av andre som ikke tror, ser, eller høres like ut. I dag finner vi mange ulike etniske grupper, farger og religioner i et samfunn. Også mennesker som er hjemløse pga bruk av narkotika eller andre kriminelle årsaker blir undertrykket, og blir ikke tatt i mot med åpne armer.

Wergeland er en typisk forfatter i romantikken. Det sies at det er to romantiske retninger og Wergeland er den radikale, samfunnsretta og fokus på fornuft og fremskritt. Men til felles med den andre retningen bruker han også mye naturen som sentrum. Og bruker følelser og det guddommelige til å beskriv bilderikt og bruk av besjeling. Wergeland viser til tydelige trekk at han er en romantiker.

Oppsumering av foredrag til professor Torstein Jørgensen 22.10

Referat av foredrag til professor Torstein Jørgensen.

Middelalderen

Dette fortalte Torstein Jørgensen i foredraget:

I Europa vil de si at middelalderen er fra år 500 e.kr til 1500, i Norge viser ikke kildene til middelalderen før fra år 1000 da kristendommen markerer seg i Norge. Middelalderen hadde noe særtrekk som viser sterkt hva som foregikk i middelalderen. Handel, røvertokter og emigrasjon, og blant annet kontrasten mellom de to religionene, norrøn mytologi og kristendommen. Under vikingtiden begynte ekspansjonene ut i Europa, selv kan vi tenke oss at dette var starten på utflukt i Skandinavia. Det viser seg i dag at det er funnet romerske gjenstander i oppgravde gravhauer som er fra før Vikingtiden tok til. Jørgensen forteller at dette kan ha årsak i at det har vert nordiske leie soldater. Dette vise igjen til at ekspansjoner har skjedd tidligere og at noe av kunnskapen til vikingene startet da. Men det som er markert for starten på Vikingtiden var angrepet på klosterøya Lindisfarne i 793. Vikingene dro på tokter fordi de var nysgjerrige, trengte mer resurser og kanskje pågrunn av den norrøne troen de hadde. Selv til mye handel og plyndring, bosatte også noen seg. De dannet små vikingsamfunn blant annet i Dublin og på øya Man i England. Vikingene levde etter den norrøne troen, der bildet av seg selv skulle være som guden. Den store guden Odin var den mektigste og viseste guden og noe av det han fremstod som var krigsgud og guden over høvdingene. Kanskje noe av det som gjorde en viking til en viking. Mellom 800 og 1000 tallet var det et grenseland mellom de to trosretningene, kristendommen og norrøn mytologi. Denne kristne troen hadde lenge vert i Europa før den kom til Norge, og mye av grunnen til at kristendommen kom til Norge er en følge av Vikingtoktene.

Torstein Jørgensen fortalte også litt hvordan samfunnet var under middelalderen, dette fortalte han:

Det gjaldt å være på parti med kongene selv under den norrøne tro men også like mye under den kristne tro. Den åndelige verden var svært viktig for menneskene i middelalderen, selv under kristendommen. Da kristendommen kom ble det flere helligdager, Jørgensen sa at hver fjerde dag var det hellig dag og fredagen var fastedag. Dette likte ikke bøndene for da fikk de ikke jobbe. Så det viser seg at kristendommen også hadde noen åndelige bud. Det ble skrevet i en lovtekst at ”kongen skal være vår venn, vi skal være kongens venn og gud skal være venn med oss alle. Når kristendommen kom så fikk kvinnene litt mer å si i forbindelse med ekteskap. Kunne de ikke fullføre seksualakt, trengte du ikke å være i det ekteskapet. Dette var noe som Jørgensen nevnte om hvordan samfunnet var etter kristendommen kom.

Takk til Torstein Jørgensen for sitt foredrag om middelalderen.

"Håvamål"

Strofe 6.

Av sin eigen klokskap

Kyte ingen,

Men ver håvar i hug

Når du gløgg og tagal

I gardane sviv,

Du kjem ikkje brått i beit

Ikkje gå rundt å skryt av deg sjølve over kor klok du er. Du er ikkje alltid like klok som du trur. Det kan hende at du går på ein vegg. Å væra overlegen er ikkje noko positiv, kanskje nokon gonger andre ikkje. Mange gonger trur du kanskje at du er klokare enn du er og din klokskap blir feil. Å skryte heile tida over at du er så klok synast andre menneske er kjedeleg. Folk blir lei av deg og den dagen du ikkje er klok vil du kjenne deg elendig. Det kan også hende at ein dag forventar dine vener og bekjente at du er klok og ønskjer at du kan hjelpa dei. Om du ikkje er klok da vil dei bli skuffa. Hold det for deg sjølve at du er klok. Ikkje går rundt å skryt. Det er mykje kjekkare når du kan overraska andre med din klokskap om du er det. 

"Håvamål" er eit lang dikt. Diktet har 164 stofar ofte kalla visdomsdikt. Det handlar om korleis ein skal greie seg gjennom eit krunglete og farefylt liv frå Odin.

Avis analyse

Analyse av to avis fremsider

 VG er Norges største dagsavis og blir solgt som laussalg over hele landet. Avisen vender seg til et stort publikum og koster 15 kroner i hverdagen. Logen er stor og hvit med en rød bakgrunnsfarge.

Avisen har en stor overskrift med tydelige hvite bokstaver. Overskriften inneholder ordene ”Hevn” og ”Drap” og er utheva. Den er plassert midt på avisen, det er sterke ord som er oppsiktvekkende. Under hevn – drap står det skrevet ”tror politiet på” med litt mindre bokstaver. Bildene som viser er ikke så tydelige på denne avis fremsiden. Her er overskriftene i fokus. Opp i høyre hjørne står det ”Sex – skandale” i rosa med utheva bokstaver. Overskriften er et blikkfang rett etter at du har lest hovedoverskriften. Til sist oppe i venstre hjørne står det ”Jeg drepte ikke Madeleine” i svarte middels bokstaver. Det er bilde av to ansikter, det ene er teinet og det andre er ekte. Bildene er av gjerningsmannen som er dømt for drapet på Madeleine. De har ikke valgt noen bilder som fremhever at mannen er stygg og slem. Når det blir avbildet en gjerningsmann blir interessen mye større.

 Stavanger Aftenbladet er også en hverdagsavis som koster 20 kroner i laussalg, men kan også abonneres. Det er en lokal avis som selges rundt i Stavanger og omega. Logoen til avisen er plassert øverst langs hele bredden. Logoen er nokså oversiktlig. Det største bildetemaet på fremsiden er to lyshårete damer som er knall klar til fest. Tittelen er ”Knallstart på fest”. Det er tydelig at det skjer et arrangement i Stavanger by. Under bildet er det en liten bildetekst. Rett under logoen er det skrevet på en gangske formell måte at en voldtektstiltalt løslatt med hvite bokstaver og en mørkerød bakgrunn. Helt nederst på avisen er det en middelstor marg med reklame for mat. I spalten til høyre er det små saker som du vil finne ellers i avisen. 

Dette er eksempel på to svært forskjellige aviser som vender seg til publikum på ulike måter.

VG bruker sterke farge, mye bilder og store bokstaver. Ord som drap, hevn og sex med utheva blokkbokstaver. Der gjerne fargene passer til overskriftene og temaet. Stavanger Aftenblad kommunisere på en mer formell og nøktern måte. Overskriftene og bildene er ikke brutale. De bruker ikke så mange farger på overskrifter og layout.

VG er en dagsavis med mange lesere, og er opptatt av å nå flest mulig folk hver eneste dag. Og fremsiden skal være i fokus og være til god markedsføring. Språket er direkte og folkelig. Fremsiden har et tydelig blikkfang og overskriften er lett å lese på god avstand. Stavanger Aftenblad er en hverdagsavis med mindre lesere enn VG. Stavanger Aftenblad er i motsetning til VG en lokal avis og ikke en landsavis. Dermed blir Stavanger Aftenblad en avis med et begrenset antall lesere. Avisen er mer kjent som abonnement avis i Stavanger. Virkemidlene er tonet ned og overskriften er vanskelig å se på avstand. 

VG har direkte og tydelige tilvisninger til dagsaktuelle tema som, været, kjendiser, vin og tur guider. Stavanger Aftenblad er litt mer tilbaketrukket og skriver med om lokale hendelser, kultur, sport været og generelle nyhetsoversikt.



Avisene er ulike når det gjelder, innhold, språk og presentasjon. Stavanger Aftenblad er aviser for de som er spesielt interessert i området de bor i og VG er en landsavis og en folkelig avis, som appellerer til et større publikum landsbasis om dagsaktuelle nyheter formidlet på en direkte og lett forståelsesfull måte.

VG som setter fokus på oppsikt og interesse, mens Stavanger Aftenblad inviterer leserne til å bruke tid til å se hva avisen inneholder. VG er avhengig av å ha en god fremside siden det er en løssalgsavis, men Stavanger Aftenblad er abonnement avis og trenger ikke å kjøpe leseren på denne måten.







Bildeanalyse

Namsmannen har kommet for å kaste ut familien. Arben Imeri forklarer at de ikke har noe annet sted og bo og at de har to syke barn med meslinger. Det er ikke namsmannens problem. Foto: Magnus Knutsen Bjørke/frilans

Bildet er tatt i et rom og helt bakerst i rommet sitter en kvinne i en sofa med et barn på fanget. Barnet på fanget ser litt redd ut. Kvinnen holder på barnet i tilegg til at hun prøve å lytte etter hva som blir sagt. Midt på gulvet står en liten gutt. Gutten holder et leketøy med begge hendene sine. Det er to menn på bildet. Den lengst bak fra oss har et for tvilt utrykk. Han har en svart t- skjorte på seg og strekker armene sine ned mot guttungen på gulvet. Helt nærme i bildet står en høy lys mann med skinnjakke og en perm i hendene. Vi får et inntrykk av at han står å leser noe opp. Rommet som bilde blir tatt i er et hjem, det har blå, røde, brune og hvite farger. Det kan se ut til at det bor en familie der. Ute er det lyst som antyder at det er på dagen bildet er tatt.

Dette er et reportasjebilde som illustrerer en hendelse. Utrykket til mannen i svart t-skjorte gir oss en følelse av at her er det noe galt som skal skje dem. Mannen i svart skinnjakke ser ikke ut til å være et hyggelig besøk. Bilde er tatt i Oslo i Norge 2004. Situasjonen viser seg å være sårbar.  Dette skjer sannsynligvis fordi han ikke har betalt husleien sin eller lignende. Familien ser ut til å være innvandrere fra et annet land mer øst i Europa. Den andre mannen er antagelig fra kommunen der de bor. Han er kommet for å kaste dem ut. Og det ser ut som familien trygler om å få bli. Her er det kommunen som hersker makten.

Bildet er hentet fra årets reportasjebilde 2005 i avisen VG. Hendelsen skjedde i mai 2004. Det ligger mange bilder fra denne saken som kan tolkes at saken var stor og berørende.

Nyhetsartikkelen har overskriften ”Kastet på gata med 40 i feber. Namsmannen viser ingen nåde for familien på fire.

Ved å lese teksten blir bildet klarere og det viser seg at familien blir kastet ut fordi de ikke har betalt husleien sin. Namsmannen har ikke skaffet dem et krisested og viser ikke til å bry seg. Selv om ungene har meslinger og kona er gravid. Teksten har ikke samme bilde som er beskrevet her, men forholdet stemmer. Arben Imeri forteller at begge ungene sine har meslinger og at kona er i femte måned med nytt barn. Arben Imeri sier i reportasjen; ” Hvis noe skjer med guttene mine, eller mitt ufødte barn, vil jeg aldri tilgi Norge”

Fotografen er direkte inne hos familiens hjem. De har helt sikkert fått lov av Arben Imeri som er faren. For å gjøre et forsøk på medfølelse og hjelp. Det at fotografen og journalistene får komme direkte inn i handlingen gjør et veldig stort inntrykk på vi som ser bildet. Hendelsen er beskrevet i reportasjen slik som den er. Og det blir understreket at Namsmannen ikke vil hjelpe dem.

I følge bildeteksten er namsmannen ankommet for å kaste dem ut og bytte låsen på døren slik at de ikke kan komme tilbake. På bildet tryggler Arben Imeri om å få noen dager på seg til ungene er blitt friske. Fotograf og journalist har tatt bilder der hele familien er involvert. Det gjør at frustrasjonen og frukten til familien blir mer i fokus til leserne.

Bildet er et reportasjebilde av en aktuell sak i nyhetene. Det kan også tolkes som et halvtotalt bilde. De har fått med alle motivene som skal til for å vekke leserne. En kontrast med namsmannen og familien. Han har tatt bildet bak namsmannen slik at han får frem utrykkene og fortvilelsen til familien. Det at du kun ser baksiden av namsmannen får det til å se ut som han er stor og har makt. Å bruke barn i bildet gjør det mer oppvekkende og sårbart. I forhold til reportasjen har de brukt et annet bilde. I reportasjen skriver de om det som skjer og du forstår bildet, men det står ikke så mye om hvor ofte denne hendelsen oppstår hos innvandrere. Så det er vanskelig og si om dette er en typisk situasjon. Reportasjen undertrykker ganske sterkt at namsmannen ikke bryr seg noe særlig om situasjonen de er oppe i.  

Kilder:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=226053
http://www.vg.no/bildespesial/spesial.php?id=2656